I en eneste lang og poetisk tagning tas vi gjennom det nedlagte smelteverket i industristedet Odda i Hordaland, og i et folketomt Odda sentrum på kveldstid.

Et blott sted i fredfull natur har på et tidspunkt det som trengs. Erosjonen, gradene, tilgangen til vann, kraft, isbreen, oppvarmingen, det naturlige økosystemet, noen ser et potensial, det bygges, det transporteres, det ansettes, det tegnes og konstrueres, det satses, det svettes, det produseres, industrien blomstrer, det genererer, det ansettes mer, det bygges boliger, infrastrukturer, rørledninger og strøm, barnehager og skoler, det blotte stedet blir et sted med folk, så endres det. Da eller nå. Det legges ned og det blotte naturlig stedet blir et sted som en gang var, naturen spiser seg tilbake, men det blir aldri som før, det innses, det flyttes, det legges ned, det er over.